Kun mennesker forstår 'Betydning'
Wesley J. Smith; 30. juni 2017
Oversatt herfra.

Bilde 1: "Starry Night and Aurora", av NASA .

Materialister tror at til slutt er vi bare så og så mange karbonmolekyler, noe som betyr ingenting. Derfor fornekter de fleste menneskelig eksepsjonellisme og argumenterer for at vi bare er en annen art i skogen - når de ikke kritiserer oss som jordens fiende.
Nå kommer den materialistiske filosofen Nick Hughes fra University College Dublin - en selv- erklært "desillusjonert" frittenkende ateist - til å erklære at det er sant fra universets perspektiv, at menneskeheten er helt ubetydelig - uavhengig av om et materialistisk univers har noe perspektiv. Men det betyr ikke at vi skal fortvile. Fra " Betyr vi noe i kosmos? "Publisert i Aeon -her.

"For de desillusjonerte, er det vanskelig å nekte at våre kausale krefter er ubetydelige fra hele universets synspunkt. Men skal vi bli plaget av dette? Skal det føre oss til nihilisme og fortvilelse? Jeg tror ikke det. For å se hvorfor, må vi gå tilbake til spørsmålet om verdi og trekke en annen forskjell.
Noen av de tingene vi bryr oss om - lykke og menneskelig fremgang, for eksempel - er iboende verdifullt for oss."
Jeg tror Hughes går glipp av et stort poeng. Selv om vi bare tenker karbon, er vår eksistens iboende verdifull. Faktisk har bare vi kapasiteten i det kjente universet til å forstå - mye mindre å vurdere - begrepet og betydningen av "betydning". Det er en av de tingene som gjør livet verdt å leve.
For å si det på en annen måte, er vi de eneste sanne moralske vesener (igjen, i det kjente universet). Det - som også innebærer vår unike rasjonalitet - er en av de tydelige menneskelige egenskapene som gjør vår eksistens eksepsjonell.

Bilde 2. Fra det vi nå kjenner til: Kun mennesker kan fatte universets dybder

Men Hughes kan ikke se det. Han gir bare leserne et empatisk klapp på ryggen, og forteller oss at de ikke skal fortvile fordi, vel, vi vil alltid ha kunst:
"Hvorvidt de er objektivt verdifulle, målene som betyr noe for oss, de tingene vi bryr oss mest om - våre relasjoner, våre prosjekter og mål, våre delte erfaringer, sosial rettferdighet, jakten på kunnskap, skapelse og forståelsen av kunst, musikk og litteratur, og fremtiden og skjebnen til våre og andre arter - er ikke avhengig, i noen betydelig grad av at vi har kontroll over et stort, men stort sett irrelevant univers.

Vi kan tydeligvis mangle kraft i et kosmiske perspektiv, og så, på en måte, ubetydelige. Men å ha en slik makt og en slik betydning ville ikke utgjøre mye av betydning uansett.
Å beklage sin mangel og reagere med fortvilelse og nihilisme er bare en form for narcissisme. Det meste av det som betyr noe for oss, er her på jorden."

Nei. Det handler ikke om makt. Det handler ikke om kosmiske perspektiver. Bare vi forstår at det er slik en ting som kosmos.
Det er heller ikke hva vi kan gjøre, kunsten vi kan skape - kreativitet er et annet unikt menneskelig attributt - men om hvem vi iboende er. Vi tenker, ​​derfor er vi. Vi tenker på mening, derfor kommer universet selv til å ha betydning fordi en art eksisterer som kan finne den.

Hughes beklager autoritetstenkningen som noen ganger besudler vår fremgang. Men autoritetstenkning kan bare eksistere når menneskets eksepsjonellisme - vår unike og samme individuelle verdi, kombinert med våre plikter til hverandre (blant andre) - blir fornektet. Det er da de som har makt, føler seg frie til å utnytte og undertrykke dem de feilaktig nedsettende, sier å være uten den.

I sin stolte desillusjonerte tilstand ber Hughes oss ikke å fortvile, fordi det er aspekter av livet å nyte til vi utslokkes til å bli ikke-tenkende karbon.
Det er en farlig nihilistisk synspunkt, uansett hvor mye Hughes strever med å plystre forbi kirkegården.

Bilde 3. Et forståelig univers

Tager: Etikk; Filosofi; Menneskelig eksepsjonalisme;